GODE RESULTAT
Det var bra å få resultatet fra siste prøvetaking.Kona har hatt et høyt spenningsnivå den siste tiden og jeg var selvfølgelig spent selv også.
Møtet med legen ble svært positivt.Prøvene har bedret seg betraktelig PSA har sunket til 48 ALP som viser utvikling av metastaser i skjellet har sunket fra 556 i februar til 186.Normalen er 35 -107.Det viser jo at cellegifta virker.
I løpet av uka med pause begynner kroppen å komme i normalt gjenge,smakssansen er så smått tilbake.Håret har jeg beholdt men merker at det løsner.
Nå blir det 5 nye uker med cellegift og det blir spennende å se om den positive utviklingen fortsetter.
I går ettermiddag ringte det på døra og det var naboene i første som kom med blomster,da de viste at formen hadde vært dårlig i det siste.Det var veldig koselig.
Formen er fin nå og vi ble invitert ned på kvelden.Vi hadde en koselig kveld tok noen glass vin og det tålte jeg bra.
I kveld skal vi i 40 års dag til min niese.

Willy.
 

                                               NY UKE
Nå har det gått en uke siden siste cellegift skal nå ha en uke uten.Formen har ikke vært så bra i helga.Jeg har blødd mye neseblod de siste dagene også ei bivirkning.Det blir spennende å se hvordan neste uke uten cellegift blir.Fredag 23.3 får vi svar på om det har vært noen virkning av cellegifta.
Vi har nå bestilt oss tur til Krakow i mai håper at formen er slik at den kan gjennomføres.
Kommer tilbake med nytt innlegg etter lege kontroll.
Willy

                 CELLEGIFT
Nå har jeg startet på cellegift Taxotere.I dag var min femte kur som jeg har hatt hver mandag.Skal ha en ukes pause.Da jeg startet kuren var PSA steget til 103 og formen var dårlig.Legen sa at nå måtte jeg starte med cellegift.Har ikke hatt mye bivirkninger får kvalmestillende.Jeg er litt sår i munnen og har mistet en del av smaksansen.Ellers kan man miste håret å få sprukne negler.
Nå blir det spennende å se virkningen av behandlingen og eventuelt  hvor lenge den virker.Er i mye bedre form nå enn før jeg startet behandlingen.
Jeg har vært på kreft avdelingen på UNN hver måned i over et år å fått Zometa,nå er jeg hver uke og det er fantastiske mennesker som jobber der,blir veldig godt tatt vare på.
Hvis noen har spørsmål vil jeg svare så godt jeg kan.Jeg ønsker gjerne komentarer eller hvis noen har tips angående sykdommen kan det komme flere tilgode.
Willy 

                                  LIVET ER BRA
Det jeg tidligere har skrevet kan høres ut som at livet har dreid seg bare om sykdom og medisin,men det er ikke tilfelle.Vi har levd bra.Vi solgte vårt gamle hus,kjøpte leilighet  bor lettvint og fint.
Vi har reist nesten så mye som vi ønsker.Storbyferier,festivaler,konserter og sydenferier.Noen ganger har vi reist alene og noen ganger med venner.I november var vi på ferie i Thailand med hele familien.Hadde en kjempe fin ferie.
Vi har et barnebarn som er 9 år.Var usikker på om vi skulle fortelle om sykdommen vi ville prøve å beskytte henne lengst mulig.Vi ventet over 2 år til det kunne merkes på meg.Tror det var greit å vente.Hun ble litt redd til  å begynne med men tar det greit.Hun spør av og til og jeg sier at jeg får medisin som vi håper skal holde meg frisk lenge.
Jeg er optimist å tror fortsatt  på et bra liv fremover.

Livet videre

Livet videre har faktisk ikke vært så verst,var nesten smertefri i 2 år men  formen svingte en del. Klarer 50% jobb veldig bra.Kona ventet vel en form for reaksjon at jeg skulle falle ned, bli fortvilet, eller forbannet. Det var hun som fikk det tungt. Jeg så det vel heller den veien at det hjelper ikke å  gå i svart.Jeg føler jeg har det best med å prøve å bygge de andre og det har jeg det bra med,kona sier jeg er flink til det.

Sommeren 2010 sluttet tablettene å virke jeg fikk Zoladex hver tredje måned det er et implantat slik at kroppen slutter å produsere testostron og dermed skal hemme vekst av kreften.Det var en ganske tøff psykisk opplevelse . Etter hvert begynte smertene og øke,jeg måtte bruke en del smertestillende.Jeg fikk også Zometa hver måned for å styrke skjellet og dempe smerter.Fikk stråling mot smerter i oktober 2011 og februar 2012 .Fikk sterke smerter første dag etter stråling men var bra i flere måneder første gang håper at det varer like lenge denne gang.

Med et par bytter av medisin har jeg klart meg uten cellegift til i februar men er nå startet. Kommer tilbake til dette senere.
Prostata-kreftforeningen har vært til hjelp,vi var på et par møter med foredrag og informasjon.Vi får medlemsblad med nyttig informasjon.Via kreftforeningen ble vi oppmerksom på Montebello sentret der vi var en uke på mestringskurs.Det var et fantastisk opphold med trening foredrag av leger og andre eksperter.Vi hadde samtalegrupper for begge parter og ble kjent med andre i samme situasjon. Det var veldig bra. Det var  en tøff men god uke. Om kveldene var det felles middag og underholdning så det ble veldig bra sosialt også. Jeg vil virkelig anbefale dette.

Behandling og kosthold

Nå kom tiden for behandling,medisinering. Formen var dårlig veldig slapp.Nye prøver ble tatt PSA steget til 42.Medisin jeg startet med hormon tabeletter virket raskt.PSA sank til 3 og formen kom tilbake.
Via en kollega fikk jeg gode tips fra en med samme diagnose.Granateplejuice 100% kjøpes i innvandrer butikker.NBG superpille for styrking av imunforsvaret.
Kona søkte mye på nettet og i bøker om kosthold.Vi kom fram til tomat ,brokkoli.gurkmeie,karrymat,hvitløk.Tomaten har best virkning hvis den er stekt eller kokt med olivenolje.
Sopp og blåbær.Har hatt tilgang til mye blåbær og blåbærsaft da min kones søster har plukket store mengder til meg.Har spist blåbær hver dag siden i sommer.
Om det er dette som har hjulpet meg til å bevare formen vet jeg ikke ,men jeg tror på det.

Tilbakeblikk

Jeg fikk diagnosen prostatakreft med spredning til skjelletet i november 2008.

Kona jaget meg til fastlege i mars 2008 på grunn av slapphet og dårlig søvn da jeg måtte på toalettet opp til 10 ganger om natta. Fastlegen gjorde en del undersøkelser og det ble etter et par måneder tatt PSA-prøve og den viste en verdi på 13. Jeg ble henvist til sykehuset i juni, kom inn i september og det ble tatt biopsi. PSAen var da 26.

I november fikk jeg resultatet av biopsien det var kreft i alle 10 prøvene. Det var veldig høy gleason-verdi som måler aggressivitet. Den var på 9 på en skala til 10.

Prognosen for denne typen kreft er dårlig. For min del ble det sagt et år til halv-annet. Jeg vet ikke hva jeg tenkte. Kona ble forskrekket over at det var spredning, selv om hun var forberedt på kreft i prostata. Vi fikk det travelt og tenkte at det er mye som må ordnes før jeg rusler.

 Å fortelle familie og venner

Det tyngste øyeblikket var å ringe å fortelle datter og sønn om resultatet. Da randt det noen tårer hos meg. Kona mi hadde det tungt men jeg tror at det er verre å være den andre parten - det er tross alt den som blir igjen. Mine tanker rundt dette er vel og at jeg alt i alt er litt heldig. Barna våre er voksne å klarer seg bra og kona mi er veldig flink og klarer seg veldig godt. Angst er noe som naturlig nok kan følge en slik sykdom. Som jeg nevnte er både kona og barna mine selvstendige og klarer seg fint. Dette i kombinasjon med at jeg ikke er redd for døden tror jeg er årsaken til at jeg ikke har vært plaget av denne angsten. Hvis du klarer å lete fram noen lyspunkter tror jeg det er noe som kan hjelpe veldig.

Kolleger antok at noe ikke var som det skulle. Jeg var slapp og sliten på jobb, og i perioden rett før diagnosen kom var jeg også borte en del timer fra jobb på grunn av legebesøk, prøver osv. Jeg "kjøpte meg forståelse" ved å være åpen om dette, så kolleger fikk vite om situasjonen relativt raskt. Reaksjonen kom i form av en lang navneliste med lykke-ønsker, blomster og Cognac. På nytt ble følelsene satt i sving. Det er en helt fantastisk gjeng jeg jobber med...

Framover skal jeg skrive litt om medisinering, kostholdstips, hvor man kan søke hjelp og mer om mine erfaringer; i håp om at det kan hjelpe noen som er rammet, eller deres pårørende.

- Willy