Livet videre

Livet videre har faktisk ikke vært så verst,var nesten smertefri i 2 år men  formen svingte en del. Klarer 50% jobb veldig bra.Kona ventet vel en form for reaksjon at jeg skulle falle ned, bli fortvilet, eller forbannet. Det var hun som fikk det tungt. Jeg så det vel heller den veien at det hjelper ikke å  gå i svart.Jeg føler jeg har det best med å prøve å bygge de andre og det har jeg det bra med,kona sier jeg er flink til det.

Sommeren 2010 sluttet tablettene å virke jeg fikk Zoladex hver tredje måned det er et implantat slik at kroppen slutter å produsere testostron og dermed skal hemme vekst av kreften.Det var en ganske tøff psykisk opplevelse . Etter hvert begynte smertene og øke,jeg måtte bruke en del smertestillende.Jeg fikk også Zometa hver måned for å styrke skjellet og dempe smerter.Fikk stråling mot smerter i oktober 2011 og februar 2012 .Fikk sterke smerter første dag etter stråling men var bra i flere måneder første gang håper at det varer like lenge denne gang.

Med et par bytter av medisin har jeg klart meg uten cellegift til i februar men er nå startet. Kommer tilbake til dette senere.
Prostata-kreftforeningen har vært til hjelp,vi var på et par møter med foredrag og informasjon.Vi får medlemsblad med nyttig informasjon.Via kreftforeningen ble vi oppmerksom på Montebello sentret der vi var en uke på mestringskurs.Det var et fantastisk opphold med trening foredrag av leger og andre eksperter.Vi hadde samtalegrupper for begge parter og ble kjent med andre i samme situasjon. Det var veldig bra. Det var  en tøff men god uke. Om kveldene var det felles middag og underholdning så det ble veldig bra sosialt også. Jeg vil virkelig anbefale dette.